Ny uke, nye okkupasjoner

Så sitter vi her igjen, da. Som overskriften sier, er det på høy tid med nye okkupasjoner fra kjøkkenokkupantene. Jeg var en kjapp tur i byen for å avtale møte med rådgiver og for å sjekke ut mammutsalget, og satte meg til rette i senga (stoler er for pingler med store leiligheter) med Bone-samleboka mi. Når sulten endelig sniker seg inn, og jeg tenker å begynne med tilberedelsene av maten jeg kjøpte inn på torsdag, blir nesen angrepet av en god lukt. Det har begynt. Dette var tre timer siden, og det kommer fortsatt lyder fra kjøkkenet.

Helgen har ikke vært mye bedre. På lørdag våknet jeg opp i fire-tiden på kvelden, og bestemte meg for å kjøpe frokost på Rema. Da jeg kom tilbake, var kjøkkenet opptatt av ikke bare de jeg bor med, men flere andre folk som hadde bestemt seg for å ha full middag og vors til ti-elleve-tida på kvelden. Søndager er synonymt med bake- og munchedag, så det var selvfølgelig opptatt i går også. Jeg klarte heldigvis å presse inn litt kjøkkentid til å steke pizza.

Og til dere som leste forrige innlegg av Jeppe: Vi rekrutterer fortsatt! Om du opplever liknende der du bor, eller bare har noe å si om dette temaet, ta kontakt med meg på solbakken [at] finalfantasy [dot] no! Vi blir veldig glade for søknader!

Ta også en titt innom webshopen vår gjennom linken i sidemargen!

Appell til unge over det ganske land

Som dere kanskje har fått med dere er nå denne bloggen åpen for nye medlemskap og gjesteinnlegg, noe jeg vil oppfordre dere alle til å utnytte. Ikke nok med at dere vil få vise deres egen forakt for kjøkkenokkupanter og denne siden vil få et bredt spekter av stemmer,det kan gi dere en slags  nett-fame, om dere skriver godt, that is.

Vi trenger flere sterke rygger til å dele denne byrden med oss!

For å kanskje inspirere dere til å støtte vår sak, vil jeg fortelle en liten historie. Det var en hverdag, en helt vanlig dag der man forventer at folk lager maten sin, spiser den, og deretter kanskje ser på sitt TV-program for dagen. Men ikke denne dagen. Kl 16 fikk en av mine hybelnaboer storbesøk, og jeg tenkte de skulle holde seg inne på sin hybel, men nei, de skulle okkupere kjøkkenet for noe som skulle bli en av de lengre hverdager jeg har opplevd. Jeg satt inne på min hybel, nærmest i feberfantasier pga sult, men de ville ikke gi seg på det kjøkkenet. Til slutt, rundt 21.30, tenkte jeg “F*** heller, jeg bare går inn der og lager mat”. Jeg ble møtt med et “Oj, har du ikke fått laget mat ennå?” og en kjøkkenbenk dekket av kull, for de tegnet med kullstifter. Jeg skar noen skiver på brødfjøla og gikk tilbake til hybelen.

Som dere ser har jeg også opplevd det som vi har valgt å kalle okkupasjon av kjøkkenet, så jeg vil igjen be dere alle om å engasjere dere i denne saken. For medlemskap, ta kontakt med Lars på solbakken [at] finalfantasy [dot] no.

Bli en Ungdom mot KjøkkenOkkupanter du og!

Ladies and Gentlemen, we have a target

Ja, det har vi. Vi, også kjent som Jeppe og Lars, er herved sure på alle kjøkkenokkupanter der ute i det ganske land. Hvem er nå disse kjøkkenokkupantene, spør du? Og vi svarer: Det kan være akkurat deg! Bor du i et hybelkompleks, en studentblokk eller i kollektiv der det er ventet av deg å dele kjøkken med flere beboere på nevnte sted? Er du overmåte glad i kjøkkenet som møteplass? Bruker du nevnte kjøkken selv om du ikke lager mat? Gjerne i seks timer i strekk? Om ja, er akkurat du vårt største hatobjekt.

Tenker du virkelig ikke på de stakkars, sjenerte guttene som sitter inne på rommet sitt og venter på at du skal gjøre deg ferdig der inne, mens magene deres vrenger seg i sult? Det bør du! Og nå har vi fått nok! Vi gjør opprør! Vi er seriøse, det kan dere se; vi har jo laget blogg! Og pass dere! Vi har flere, farlige ess i ermet: Vi kan nemlig finne på å gå så langt som å henge opp anonyme lapper, og det er sjelden noe man ønsker. Nei, det er siste utvei, det. Siste utvei før åpen krig.

Mange sier at badet, mer spesifikt doen, er et sted man kan være alene. Man “trenger gjerne litt alenetid”, og doen er veldig fint til dette. Bullshit!, sier vi. Når du sitter og presser på, har du ikke tid eller mulighet til å tenke, du har ikke tid eller mulighet til å utfolde deg kunstnerisk, slik du kan med maten på kjøkkenet. Du kan gå på do når som helst. Kjøkkentiden må du fortjene.

Ingen kommer inn mens du sitter og driter (unntatt visse kjærester, men de pleier å løpe ut ganske fort, grunnet brekningshoste), og det med god grunn. Ingen person ved sine fulle fem vil bevitne denne ytterst delikate og illeluktende prosessen. Men på kjøkkenet, der kommer alle inn. Det er greit nok om du kjenner personen som kommer inn, for eksempel en kjæreste eller studiekamerat. Men når en tilfeldig sykepleier bare spretter inn, blir det kjapt ukomfortabelt. Ikke for den besøkende, som brukt i doeksempelet, men for den som arbeider der. Den som faktisk har noe å gjøre i dette mye omtalte rom. Man skal ikke være flau over å lage mat.

Og vær så snill. Om du okkuperer kjøkkenet uten grunn, ikke lås døra. Det skal ikke være nødvendig å måtte låse seg inn på sitt eget kjøkken, for ja, det er ikke bare ditt! “Du kunne bare banket på, da” er ingen bra hilsen når en smått irritert gutt har måttet låse seg inn. Som med opplåsing, skal det ikke være nødvendig å banke på for å komme inn i sitt eget kjøkken.

Så, til alle dere kjøkkenokkupanter der ute: Det er krig. Vi er klare. Dere skal dø.